Oversikt over prosessen –
aktsomhetsvurdering og vesentlighetsanalyse, Åpenhetsloven

 

Viktigheten av arbeidet med Åpenhetsloven

Åpenhetsloven setter søkelys på et viktig område og skaper nytt ansvar for store norske selskaper. Loven skal sørge for en mer bærekraftig tilnærming til menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold gjennom hele leverandørkjeden til selskapene. Mange av selskapene som omfattes av loven har leverandørkjeder med internasjonalt nedslagsfelt i en økonomi som blir stadig mer globalisert og sammenvevd. Ved at mange norske selskaper systematiserer arbeidet med å avdekke risiko og forhindre menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold, kan den samlede effekten bli positiv på internasjonale verdikjeder.

Celsas tilnærming

Celsas norske selskaper, Celsa Armeringsstål og Celsa Steel Service, har tilpasset sin virksomhet til loven som trer i kraft 1. juli 2022 og gjennomført prosesser for å sikre at selskapene etterlever de vilkår loven setter. Arbeidet har tatt utgangspunkt i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (les mer).

Ved hjelp av juridisk kompetanse har selskapene laget utkast til nye retningslinjer for krav til leverandørkjedens forhold til anstendig arbeidsforhold og menneskerettigheter. Retningslinjene har blitt lagt opp som styresak i selskapene og vedtatt av styret som gjeldende regler for selskapene fremover.

Som en operasjonalisering av de nye retningslinjene er det utviklet Supplier Code of Conduct (SCoC) som blir distribuert til leverandørene i selskapenes verdikjede. SCoC uttrykker Celsas forventninger til hvordan disse skal forholde seg til menneskerettigheter og krav til anstendig arbeidsforhold fremover. Disse forventingene vil danne utgangspunkt for Celsas dialog med leverandørene om etterlevelse av forpliktelsene.

Det er også utarbeidet nye avtalevilkår som vil innpasses i kontrakter Celsa inngår med leverandører fremover i tid. Slik sikrer selskapene at arbeidet med oppfølging av Åpenhetsloven blir del av sin virksomhet. 

På bakgrunn av de nye dokumentene som er utviklet, har Celsa gjennomført en vesentlighetsvurdering av egen leverandørkjede. Dette arbeidet har startet med en kartlegging av leverandørkjeden med tanke på å avdekke hvor mulig risiko opptrer. Ved å klassifisere de ulike leverandørene etter nærheten til Celsas kjerneprosess og leverandører med mulig høy risiko, har selskapene vært i stand til å gjøre prioriteringer i arbeidet med å avdekke risiko.

Celsas leverandører og samarbeidspartnere er delt inn i følgende kategorier:

X – ikke relevant for aktsomhetsvurderingen (norske offentlige etater, norske fagforening og interesseorganisasjon)

1 – lite behov for kontroll, liten nærhet til drift og uvesentlig innflytelse på Celsas kjerneprosesser.

2 – tjenester som brukes mye, men liten tilknytning til kjernevirksomhet (budservice, annen transport osv)

3 – sjekkes fordi det er nærhet til driften, uten at det er mistanke om risiko (leverandører av skrapmetall og andre komponenter og tjenester sentral for Celsas kjernevirksomhet)

4 – mulig høy risiko, blant annet som følge av at leveranser til Celsas virksomhet stammer fra andre forretningskulturer med mindre oversiktlig forhold rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Risikokartleggingen har basert seg på Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) retningslinjer for etisk handel. Direktoratet analyserer land som er relevant for handel for norske selskaper. I tillegg har de gjennomgått ulike bransjer i en risikovurdering.

Stålindustrien anses å ha høy risiko knyttet til menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold. Dette skyldes blant annet at industrien er dominert av aktører fra Kina og India. For Celsas arbeid med aktsomhetsvurderingen tilsier dette at det vises ekstra oppmerksomhet til de deler av leverandørkjeden som har tilknytning til disse landene (les mer).

I vesentlighetsvurderingen har Celsa startet risikovurderingen med en gjennomgang av de største leverandørene og samarbeidspartnerne i kategori 3 nevnt over, og har gjort en gjennomgang av alle som har et årlig engasjement med Celsa på over 10 millioner kroner. Etter at disse leverandører er gjennomgått har man gjennomgått alle selskaper i kategori fire for å avdekke om det foreligger risiko eller brudd på menneskerettigheter eller krav til anstendige arbeidsforhold.

I vurderingen av de enkelte leverandører, har man lagt vekt på ulike faktorer og kilder for å søke og avdekke risiko. Leveranse fra selskaper som hører hjemme i nordiske og vestlige land, har blitt ansett som mindre risikofylt som følge av at disse er forpliktet etter lovgivning der arbeidsmiljø er sterkt regulert og menneskerettigheter har en fremtredende plass i lovgivningen. Det understrekes imidlertid at dette ikke er avgjørende for risikovurderingen, men er en faktor som må sammenholdes med andre kilder.

Dersom disse kartleggingene avdekker negativ påvirkning på anstendige arbeidsforhold eller menneskerettigheter, vil Celsa sette i verk tiltak. Tiltakenes mål vil være å få gjenopprettet et anstendig arbeidsmiljø hos den aktuelle leverandør eller samarbeidspartner eller stoppe brudd på menneskerettigheter.

Alt etter hvilken type negativ påvirkning det er snakk om, vil tiltakene kunne omfatte dialog med leverandøren eller samarbeidspartneren, nye krav i forbindelse med kontraktsoppfølging eller andre krav og samarbeidsformer som viser seg relevant for å redusere den negative påvirkningen. I ytterste konsekvens kan den negativ påvirkning føre til avslutning av kontraktsforholdet. Videre er det viktig for Celsa å følge iverksatte tiltak å forsikre seg om at disse faktisk fører til redusert negativ påvirkning.

For de som har blitt skadelidende av den negative påvirkningen, vil det være aktuelt for Celsa å påse at det ytes – eller selv yte – erstatning der dette er en naturlig følge av påvirkningen som har skjedd.  

Selskaper som har utviklet egne retningslinjer for arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen, samt code of conduct som omhandler disse temaer anses også å ha lavere risiko. Ved utarbeidelse av slike dokumenter og forankring av slike i selskapets ledelse, viser man et engasjement for temaene og en vilje til å unngå menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsvilkår.

Videre anses det som en sterk indikasjon mot risiko og brudd dersom selskap har underlagt seg – og blitt godkjent for – ekstern, internasjonal sertifisering av arbeidsmiljø. Ved en slik sertifisering har man innført rutiner og praksis for å hindre negativ påvirkning og latt en uavhengig tredjepart gjort undersøkelse opp mot objektive standarder. Dersom sertifiseringen er relativt ny, anses dette som et sterkt signal om at virksomheten ikke tilfører negativ påvirkning. 

I tillegg til disse faktorene, er det gjort søk i ulike nettkilder for å avdekke om det har vært hendelser ved de undersøkte leverandørene som indikerer negativ påvirkning på menneskerettigheter eller anstendig arbeidsforhold.

Informasjonen som er innhentet om den enkelte leverandør, er samlet i et notat der alle faktorer som er vektlagt i vurderingen fremkommer. I tillegg er det laget en skjematisk oversikt over risikovurderingen med fargekode på sannsynlighet og alvorlighet for negativ innvirkning knyttet til den enkelte leverandør. I en fargeskala med grønt, gult og rødt, har man fulgt opp de som har kommet ut med en totalverdi som er gul eller rød, noe som tilsier at det kan være risiko forbundet med leverandøren.

Etter denne prosessen har man gått videre med leverandørene man har antatt en viss risiko til. Disse har blitt kontaktet med forespørsel om utdypende informasjon knyttet til hvordan de forholder seg til menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, dokumentasjon på eventuelle egne retningslinjer eller ekstern sertifisering eller andre forhold som tilsier at de etterlever menneskerettigheter og krav til anstendig arbeidsforhold.

Prosessen med vurdering av sosial bærekraft i leverandørkjeden vil bli implementert i selskapenes øvrige håndteringssystem for leverandører slik at vurderingene blir en del av den kontinuerlige leverandøroppfølgingen. Ved en slik implementering sikrer man at oppfølgingen av menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold blir en kontinuerlig prosess og kan forbedres etter hvert som tiden går.

Ved å ta inn faktorene for vurdering av menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv i den vanlige leverandøroppfølgingen, sikrer man også at nye leverandører blir vurdert før leverandøren kommer inn i avtaleforhold med Celsa.

Alle henvendelser om Celsas arbeid med Åpenhetsloven sendes til:

Susanne M. Nævermo-Sand, Head of Sustainability and Strategy | susanne.naevermosand@celsanordic.com