1853
    Spigerverket blir etablert
    Spigerverket blir etablert under navnet Christiana Spiger- og Valse Værk. Industrigründeren Oluf Onsum kjøpte fallrettighetene til Lillo Gård, og den gamle gårdssagen ble revet og erstattet av fabrikkbygningene til Spigerverket.
    1853
    1855
    Verket eneretten på den engelske Coates-maskinen for produksjon av varmsmidd spiker.
    Disse maskinene kom til å bli avgjørende for Spigerverkets framtid. Produksjonen økte raskt, og snart var kapasiteten sprengt i de opprinnelige lokalene
    1855
    1865
    Begynte man å bruke norsk skrapjern.
    I enkle bolleovner ble skrapjernet smidd til «boller»og deretter hamret ut til blokker egnet for valsing. Hammersmia med bolleovnene lå øst forelva rett nedenfor Gullhaug bru.Produksjonen var oversiktlig: I valseverket ble blokkene valset til jernplater.Jernet ble kuttet på tvers av valseretningen i lengder tilpasset spikerlengden.Deretter ble dette «spikerjernet» klipt i passende «lapper» for å bli kuttet til spikeremnerog smidd i spikerfabrikken. Den første tiden ble spiker kaldsmidd.
    1865
    1905
    Arbeiderne ved Christiana Spigerverk
    Foto: Oslo Museum
    1905
    1914
    Jens Wangs portrett av Spigerverket i Nydalen
    1914
    1972
    Fusjonen med Elkem

    Ved fusjonen med Elkem i 1972 hadde konsernet Christiania Spigerverk vokst til 4 divisjoner, mer enn 4500 ansatte og virksomhet på 19 forskjellige produksjonssteder i 13 ulike fylker. I underkant av 2000 personer arbeidet i Nydalen.Fra Jernverket i Mo i Rana ble etablert etter krigen hadde det ligget som en potensiell trussel mot Spigerverket.

    Både bedriftsledelser og fagforeninger på de to stedene hadde kontakt og samarbeid, og det ble pønsket ut flere fåfengte planer for sameksistens. Spigerverket kunne for eksempel basere seg på skrapjern, og Jernverket på malm? Spigerverket kunne produsere armeringsjern, Jernverket flattjern?

    I virkeligheten var det ikke plass til begge, og forsøkene på samarbeid endte i åpen strid mellom Nydalen og Mo. Fra slutten på 1970-tallet satset Jernverket målbevisst på å overta hele den norske armeringsjernproduksjon.

    For politikerne var saken til syvende og sist enkel. Det var langt lettere å ofre Spigerverket enn å kutte i Jernverket. I Mo var verket en hjørnesteinsbedrift. Lokalsamfunnet var avhengig av det. Det var først og fremst Arbeiderpartiet som hadde drevet fram oppbyggingen i Mo. Nå drev det samme partiet gjennom nedleggelsen i Nydalen. Det skjedde tross bitre protester, spesielt fra Spigerverks-klubben. Som storbedrift fikk Spigerverket nådestøtet i 1989, da stålverket ble lagt ned. Det var da en av Oslos siste gjenværende tungindustribedrifter.

    1972
    1989
    Nedleggelen av Spigerverket
    Spigerverket ble fusjonert med Elkem i 1972 og hadde datterselskaper og virksomheter over hele landet. Likevel ble Spigerverket lagt ned i 1989. Oslo kommune trengte nye områder å vokse på, og i Nordlandsbyen Mo i Rana måtte det store jernverket legge om driften etter mange tiår med underskudd. Skrapstål skulle ikke lenger smeltes i Oslo, men sendes til Mo i Rana. Nedleggelen av Spigerverket førte til store protester. Jern- og metallklubben i Oslo kjempet mot arbeiderne i Mo i Rana. Arbeiderpartiets Oslopolitikere kjempet mot sin egen industriminister. Arbeiderne okkuperte fabrikken, streiket og demonstrerte foran Stortinget. Men kampen om de 700 arbeidsplassene var tapt.


    1989
    1993
    Spikerproduksjonen ble i 1993 skilt ut fra Fundia-konsernet og ført videre under navnet Christiania Spigerverk. Produksjonen av spiker ble lenge opprettholdt i Nydalen, men i dag er også den virksomheten avviklet der. Armeringsavdelingen tar navnet Fundia Armering
    1993
    2006
    Celsa Group
    Fundia Armering blir spanskeide. Celsa Group er Europas største produsent av armeringsstål. http://www.celsagroup.com/
    2006
    2007
    Fundia Armering skifter navn til Celsa Steel Service
    For et år siden kjøpte spanske Celsa Group Fundia-selskapene fra finske Rautaruukki. Den gang bestemte man seg for å beholde det innarbeidede Fundia-navnet, men nå byttet man allikevel navn. Fundia Armering blir Celsa Steel Service AS.

    - Vi ønsket å skifte navn siden Celsa er mye mer kjent ute, sier administrerende direktør Terje Forvik i Celsa Steel Service AS, og legger til at hele bedriften er veldig fornøyd både med navnebyttet og de nye eierne.

    beholde det innarbeidede Fundia-navnet, men nå byttet man allikevel navn. Fundia Armering blir Celsa Steel Service AS.

    2007
    2016
    Åpning av ny Nettfabrikk
    Åpning av ny Nettfabrikk i Mo. 8. November 2016 var det storslått åpning av ny nettfabrikk i Mo i Rana. Fabrikken ligger vegg i vegg med valseverket til Celsa Armeringstål og vi vil ha en miljøvennlig tilgang på råmaterialet for å produsere armeringsnett til det norsk markedet. Produksjon av armeringsnett har i alle år vært produsert ved vår fabrikk i Oslo.

    Foto: Øyvind Bratt
    2016